Rundtur Neselva

Asker Turlag har ved hjelp av lokale ressurser etablert en fin rundtur langs Neselva, rundt Berger gård og delvis langs jordene gården dyrker. Denne kan anbefales! Kart over rundturen er nedenfor og dette sammen med mange andre turforslag er også å finne på Asker Turlags hjemmeside.

Beskrivelse av rundturen:

Rundturen starter fra Billingstadsletta ved Nesbru videregående skole i Halvard Torgersens vei og følger turveien lang Neselva til Bergerveien. Bergerveien krysses og turveien fortsetter langs Neselva ut i Hvidstenveien hvor vi fortsetter rett fram via et smett til Inga Falsen Gjerdrum vei hvor vi tar vestover. Utsikt mot Skaugumsåsen. Vi tar av og går forbi det siste rekkehuset fram til turvei i kanten av jordet og fortsetter på en skogssti, fram til turveien «Kjærlighetsstien». Turveien er en forlengelse av Åstadlia og ble anlagt av eier av Åstad gård i 1890-årene som et alternativ til Skustadgata som ble for bratt for hestetransport når foret skulle kjøres hjem fra jordene her nede. Kjærlighetsstien omgitt av lindetrær og stabbesteiner fører fram til Skudstadgata. Her kan vi henge på broen og se på Neselva.

Store naturverdier er knyttet til Neselva med kantsoner, inkludert laks og ørret som går opp til fossen ved jernbanen. Gjennom jordbruksområdet meandrerer Neselva. Skogen langs elva er mindre påvirket enn lengre sørover i bebygde områder. Området er viktig for det biologiske mangfold og Neselva er klassifisert som en svært viktig naturtype. Falne trestammer og kvister gir ly for fisk og skaper variasjon og levested for mange arter. På frossen eller snødekt mark kan vi krysse over jordene og oppleve denne ville delen av Neselva på nært hold.

Skustadgata også tidligere omtalt som Ringeriksveien, gikk fra Hvalstad gård over Skustad, Tanum og Wøyen og videre til Bærums Verk. Det skal ha vært generalvei-intendant Peder Anker, også eier av Bærum Verk, som bekostet veianlegget fra ca. 1800. Gata er et gammelt navn, typisk med gjerde og bebyggelse på begge sider. Her er verneverdige askerkaller.

Hvalstad er et gammelt stedsnavn med bosetting siden eldre jernalder 500 fra før vår tidsregning til år 550 - en ekspansjonstid for jordbruket. Berger gård er antagelig fra 6-800 tallet.

Gravhaugene på Torstad gård er ca. 1700-1800 år gamle (fra ca. år 300).  Gravhaugene (ca. 10) er den største ansamlingen i Asker og ligger høyt og fritt på en lang åsrygg mellom tunet på Torstad gård og Torstad skole. Gravhaugene er fredet. Stabburet og grunnmuren til sidebygningen er datert til 1770. Ferdsel gikk opprinnelig over tunet, men gang- og sykkelvei ble i samarbeid med kommunen lagt på nordsiden av stabbur og tunet.

En ny bydel som grenser til Neselva, Vestre Billingstad, startet byggeprosessen i 2018. Ny skolevei er etablert fra Vestre Billingstad langs jordet til Berger Gård opp til Torstad gård og videre til Hvalstad skole.

Fakta:

Turbeskrivelsen starter ved: Nesbru videregående skole

Turlengde: 3,5 km

Terreng: Lett terreng på veier og stier

Hvordan komme dit: Buss til Nedre Berger v/Nesbru VGS eller gå fra Hvalstad stasjon

Parkering: Nesbru VGS etter skoletid og Torstad skole etter skoletid

Allemansretten

(Fra Jusstorget)

Det avgjørende for omfanget av allemannsretten er om det aktuelle området er utmark eller innmark. Allemannsretten er mye videre i utmark enn i innmark.

Friluftsloven  (fl.) er den sentrale loven i denne sammenheng, og lovens § 1a trekker grensen mellom inn- og utmark. Det har ingen betydning for grensedragningen om grunnen er privat eller offentlig. 

Friluftsloven regner opp hva som er innmark, mens andre arealer er utmark. Utmarksbegrepet er m.a.o. negativt avgrenset.

Som innmark anses:

• Gårdsplass, d.v.s. den nærmeste plassen foran eller mellom hus. Det er uten betydning om den er inngjerdet eller ikke.
• Hustomt, det er ingen fast arealgrense for hva som regnes for å være en hustomt. Det antas at det er krav på beskyttelse av et begrenset areal rundt hus, til vern om privatlivets fred. Det må foretas en konkret vurdering.
• Hyttetomter anses også som innmark. Grensen for hva som anses som tomt/ innmarksareal er noe snevrere rundt hytter enn rundt bolighus.
• Dyrket mark, det gjelder først og fremst åker og eng i tilknytning til gårdsbruk. Også annen jord som er oppdyrket, slik som hager, beplantninger o.l. går inn under begrepet dyrket mark. Det er imidlertid landbrukets produksjonsarealer som skal vernes. Det blir dermed ikke automatisk innmark, bare fordi grunneier har sådd gress. Dyrket mark må holdes i hevd. Ellers blir den etterhvert å anse som utmark, men at dyrking ikke skjer på en sesong eller to er ikke nok.
• Engslått: natureng som er gjenstand for regelmessig bruk i forbindelse med gårdsdrift.
• Kulturbeite
• Skogplantefelt
• Område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre.
• Udyrkede, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått, eller er gjerdet inn sammen med slikt område.
• ”…….liknende område hvor allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker”. Hva som omfattes av denne bestemmelsen bedømmes skjønnsmessig etter lokale forhold i det enkelte tilfellet, der allmennhetens og grunneierens interesser må veies mot hverandre.

Hva slags ferdsel og bruk tillates i Innmark?

Alle kan ferdes fritt til fots i innmark når marken er frosset eller snølagt. Dette gjelder uansett ikke i tidsrommet 30.04 – 14.10. Med ferdsel i denne sammenheng menes at man beveger seg til fots. Dog kan man ta korte stopp for å puste ut eller nyte utsikten.

Dette betyr at man ikke har rett til rasting, solbad, overnatting eller liknende, med mindre man har tillatelse fra grunneier eller bruker.

Ferdsel til fots er likevel ikke tillatt på gårdsplass, hustomt, inngjerdet hage eller park og for annet særskilt øyemed inngjerdet område hvor allmennhetens vinterferdsel vil være til utilbørlig trengsel for eier eller bruker.

Uansett inngjerding, føre eller årstid, kan eier eller bruker forby ferdsel over hage, plantefelt, høstsådd åker og gjenlegg.

Annen ferdsel enn til fots, f.eks., sykkel, bil og snøscooter, er ikke tillatt uten grunneiers tillatelse.